Kraftkommunen Hemsedal

Publisert av Morten Hasås den 28.12.22. Oppdatert 07.03.23.

Foto:  Fra Facebook siden til gruppen "Ombygging Dam Flævatn".  Bildet over viser reguleringsmagasinet på Flævatn som forsyner kraftstasjonen Hemsil-1 nede ved Hydnefossen med vann gjennom en tunnel i fjellet.  Hemsil-1 produserer det meste av strømmen som forbrukes i Hemsedal.

Strøm er noe vi Nordmenn lenge har tatt for gitt og nytt godt av med god tilgjengelighet og lave priser.  Dette takket være tidligere generasjoner som bygget ut vannkraft i stor stil i det forrige århundre.  Etter at vi har koblet oss på resten av Europa og inngått avtaler med EU om hvordan pris på elektrisitet skal reguleres har imidlertid prisene skutt i været.  Det hele har blitt ganske uforutsigbart og dyrt, spesielt for oss fritidsboligeiere.

Mange har reist spørsmålet om hvorfor ikke Hemsedal kommune kan gi strømstøtte til fritidsboliger og næring.  Vi har forsøkt i denne artikkelen å belyse fakta om Hemsedal som kraftkommune, hvilke aktører som er der og hvor inntektene kommer.

Kraftproduksjonen i Hemsedal

Hemsedal er selvforsynt med strøm og det produserers strøm på fem forskjellige kraftverk i bygden som baserer seg på vann fra Flævatn, Vavatn, Hemsil og vassdragene rundt.  Årsforbruket i Hemsedal er rundt 120 GWh mens den samlede produksjonen på de fem kraftverkene er 930 GWh.  Ser man bort fra kraftstasjonen Hemsil-2 som ligger på Gol og ikke gir kraft til Hemsedal er den samlede kraftproduksjonen i Hemsedal kommune på 355 GWh.  Med det har Hemsedal kommune et kraftoverskudd på 235 GWh (Hemsil-2 untatt fra beregningen).

De største kraftverkene er Hemsil-1 og Hemsil-2 mens det er tre mindre kraftverk som også bidrar:  Brekkefossen, Gjuva og Hulbak.  Alle kraftverkene med unnak av Hulbak (det minste) eies av Hafslund ECO som igjen eies av 100% av Oslo Kommune.  Hafslund ECO hadde en omsetning på 5,5 milliarder kr. i 2021, trolig høyere for 2022.  Driftsresultatene er enorme.

Verdien av kraftproduksjonen i Hemsdal er enorm.  Ved en pris på 2,5 kr/kWh uten å ta med kraften fra Hemsil-2 kommer man opp i en omsetning på elektrisitet på 888 mill. kr. per år. Produksjonskosten anslås til 12 øre/kWh som gir en total produksjonskost på 43 mill.  Fortjenesten anslås med det til 845 mill.  Tar man med produksjonen fra Hemsil-2 kommer man opp i 2.3 milliarder, som med en total produksjonskost på 113 millioner gir en fortjeneste på 2,2 milliarder samlet sett for de fem kraftverkene i Hemsil vassdraget.  Omsetning og fortjeneste avhenger selvsagt av strømprisen og vil variere kraftig med de frekvente endringene man ser i dagens marked.  Men 2,5 kr/kWh som pris til forbruker "all included" (nettleie, MVA og andre avgifter) er ikke et ekstremt anslag tatt de strømprisene vi har hatt den siste tiden i betraktning.

Hvem profitterer på kraftproduksjonen i Hemsedal?

Hvem som sitter igjen med fortjenesten på kraftproduksjonen i Hemsedal er et interessant spørsmål.  Ettersom krafverkene med unntak av Hulbak er eid av kommunale selskaper går fortjenesten på en eller annen måte stort sett til stat og kommune.  Oslo kommune er nok den største profittøren på kraftproduksjonen i Hemsedal gjennom sitt 100% eierskap av Hafslund ECO.  Hemsedal kommune som eier strømnettet og som har tilgang på prisgunstig andels og konsesjonskraft har også gode inntekter på kraft.  I tillegg tar Statnett sitt samtidig som Staten skal ha sin del av kaken gjennom et sett med avgifter der 25% MVA på sluttregningen nok er den største.

Hemsedal kommune eier ingen kraftanlegg og produserer ikke strøm selv men eier strømdistribusjonen i kommunen gjennom selskapet Hemsil Energi Holding AS.  Hemsedal kommune har som vertskommune til kraftanlegg også tilgang på prisgunstig andels og konsesjonskraft de kan selge videre med god fortjeneste.

Hemsedal kommune eier 100% av aksjene i Hemsedal Energi Holding AS som igjen eier Hemsil Nett AS og Hemsedal Energi Marked AS.  Tidligere var alt samlet i et selskap, Hemsedal Energi, men i 2020 ble selskapet gjort om til et konsern med et morselskap og to datterselskap.  Dette på grunn av lovfestet krav om selskapsmessig skille mellom nettdrift og annen virksomhet.  Se mere om dette på nettsidene til Hemsedal Energi.

Hemsedal Energi Marked hadde i 2021 en omsetning på 73 mill. kr. mens Hemsil Nett AS hadde en omsetning på 42 mill. ergo en total omsetning på rundt 115 mill.  Hemsedal kommune kan ta ut utbytte fra disse selskapene men for sist år (2021) ser det imidlertid ikke ut til at så har vært tilfelle.  Fra årsmeldingen til Hemsedal Energi Holding kan men lese følgende om disponering av overskuddet for 2021:  - Resultat for 2021 etter skatt viser eit overskudd på kr. 728.695 Styret foreslår fylgjande disponering av overskuddet for regnskapsåret 2021: Overføring til eigenkapital kr. 728.695. 

Se hele årsmeldingen på nettsidene til Hemsedal Energi: Hemsedal-Energi-Arsmelding-2021-A4-5-22-WEB-OPPSLAG.pdf

Hemsedal kommunes fordel av konsesjonskraft og andelskraft

Hva konseskjonskraft er kan man lese om på NVE's nettsider.  Eiere av vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.  Denne konsesjonskraften skal leveres til en pris som loven foreskriver og er svært prisgunstig i forhold til det "vanlige folk" betaler.  For 2022 er prisen på konsesjonskraft satt til 11,57 øre per kWh (stiger til 11,77 i 2023) noe som kan anses som synonymt med produksjonkost av vannkraft (kilde: Regjeringen.no).

Hemsedal kommune har rundt 20 GWh i andelskraft og rundt 34 GWh i konsesjonskraft (totalt 54 GWh) som kompensasjon for at Hafslund ECO har fallrettighetene (kilde Hemsedal Energi).  Hemsedal Energi forvalter på vegne av Hemsedal Kommune ca 39 GWh av dette, resten bruker kommunen selv på egne bygg som gir kommunen en god kostnadsbesparelse sammenlignet med kommuner som ikke nyter godt av slike ordninger.

Årsforbruket av strøm i Hemsedal kommune er på 120 GWh der fritid står for 30%, næring for 30% og privat for 40%.  Litt under halvparten av årforbruket i kommunen blir med det dekket opp av andels og konsesjonsskraft.

Av de 39 GWh andels og konsesjonskraft som Hemsedal Energi forvalter blir halvparten solgt gjennom fastprisavtaler til 109 øre kWh mens resten blir solgt på spotmarkedet.  Hemsedal kommune hadde i fjor (2021) 21 mill. kr i bokført fortjeneste på dette, for 2022 er overskuddet anslått til 29 mill (budsjettert, blir nok høyere) mens kommunen har for 2023 budsjettert med et overskudd på hele 65 mill.  For årene etter 2023 er fortjenesten i kommunens langsiktige økonomiplan anslått til 11 mill. per år (man har da tatt høyde for at man kommer ned i det man definerer som "normalår").

Justering i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft

Regjeringen foreslo i september (2022) et ettårig trekk på totalt 3 milliarder i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft, noe som senere ble vedtatt i Stortinget.  Trekket skal gjelde kommuner og fylkeskommuner i områdene med de høyeste strømprisene.  Argumentet for dette var for at overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre.  Se pressemelding på Regjeringen.no.

Konsevensen av denne ordningen ble kjent rett før jul (2022) der spesielt Hemsedal og Ål kommune i Hallingdal blir "straffet" fordi kommunen har store inntekter fra salg av konsesjonskraft.  For Hemsedal betyr dette et kutt i rammetilskuddet på 42,6 mill. kr. for Ål blir kuttet enda høyere; 121 mill kr.  De øvrige kommune i Hallingdal får ikke kuttet sitt rammetilskudd ettersom de har disponert sin konseskjonskraft på en måte som ikke genererer "for høy" fortjeneste slik Hemsedal og Ål har gjort.   Se artikkel på Regjeringen.no:  Slik blir trekket i rammetilskot i kraftkommunane.

Kommunal og distriktsdepartementet har tolket vedtaket og gjort sine beregninger som følger:  - Departementet har teke omsyn til juridisk bindande avtaler og annan disponering av krafta som påverkar realisert verdi av krafta og som var vedteke før framlegget var kjent. Departementet har vidare teke utgangspunkt i innslagspunktet for høgprisbidraget frå kraftprodusentane på sal av kraft til en pris over 70 øre/kWh. I tråd med dette tek ein sikte på at det er ein andel av dei forventa inntekter over 70 øre/kWh som er utgangspunktet for trekket. Trekket er korrigert slik at ingen kommunar skal ha negative innbyggjartilskot for inntektsutjamning. Regjeringa følgjer med på utviklinga og vil ved behov komme tilbake til Stortinget  i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2023.

Det har vært publisert en rekke artikler i Hallingdølen om hvordan denne justeringen slår ut for kommunene i Hallingdal.  Her skrives det blant annet at Staten forsyner seg med 42,6 millioner fra Hemsedal i form av reduserte rammeoverføringer og at Hemsedal kommune kun sitter igjen med 20 øre per kilowattime.

Økonomisk situasjon og økonomiplan fremover for Hemsedal Kommune

Kommunestyret i Hemsedal behandlet og vedtok rett før jul budsjettet for neste år (2023) med driftsinntekter på 392 mill. kr, driftsutgifter på 358 mill. ergo et overskudd på 32 mill. (netto driftsresultat).  Av inntekter er inntekts/formueskatt (113,3 mill.), rammetilskudd (73,8 mill.) og eiendomskatt (29,2 mill.) oppgitt som de største postene.

Inntektene fra kraft er ikke nevnt som spesifikk post, men er oppgitt til 70 mill. kr. for neste år (2023), se side 56 i Handlingsprogram og økomiplan for 2023-26, også tilgjenglig fra kommunens hjemmesider.  Disse inntektene stammer i hovedsak fra salg av andels og konsesjonskraft og er lagt inn under sekkeposten Salgs- og leieinntekter (se tabellen nedenfor).

Hemsedal kommune har inntekter på 29,2 mill. på eiendomskatt og 70 mill. i kraftinntekter som vi fritidsboligeiere er med på å dekke.  Med det får kommunen et netto driftsresultat på 32 mill.  Uten disse inntektene ville resultatet vært 67 mill. negativt.  Uten å redusere kraftig i kostnader vil ikke kommunen greie seg uten disse inntektene.

Reduksjonen av rammetilskuddet på 43 mill. kr. fra staten nevnt ovenfor slår imidlertid direkte inn på budsjettet.  Reduksjonen trekker budsjettet for neste år fra 28,8 mill overskudd til et underskudd på -3,9 mill.  – Me hadde budsjettert med ein reduksjon i rammetilskotet på cirka 10 millionar. Når me no får ein «anti-julegåve» på 42 millionar i trekk, går me 32 millionar i minus neste år. Det vil nødvendigvis gå i redusert drift eller at me må ta frå dispensasjonsfondet, sier ordfører Pål Rørby til Hallingdølen.

Lokale strømstøtteordninger i Hallingdal

Fritidsboliger og mange typer næringsvirksomhet drar ikke nytte av strømstøtteordningene som staten har kommet med.  Den enkelte kommune har imidlertid mulighet til å innføre lokale strømstøtteordninger, noe som vil være naturlig å vurdere for kraftkommuner som får store ekstrainntekter på de høye strømprisene.  Kommunene kan også gi økt bostøtte som gjør at pensjonister, uføre og andre med lav inntekt kan få bostøtte og ekstra støtte til strømutgifter, denne ordningen er behovsprøvd.

Temaet lokal strømstøtte har nok vært oppe i alle kommunene i Hallingdal, men få har innført en slik ordning.  Det nylig annonserte justeringen i rammetilskuddet til kommuner med inntekt fra konsesjonskraft (nevnt ovenfor) vil nok imidlertid ta fra endel kommuner mulighet til å gi lokal strømstøtte.

Temaet har også vært oppe i Hemsedal der saken ble diskutert i kommunestyret i september (2022).  Ap argumentere med at kommunen får store ekstrainntekter av de høye kraftprisene og ønsket at administrasjonen vurderte ulike støtteordninger, makspris eller andre innretninger, slik at kommunestyret kunne ta stilling til om kommunen bør utnytte en del av ekstrainntektene til å kompensere innbyggerer og lokalt næringsliv.  Det har også vært oppe om fritidsboliger med utleieplikt kan kvalifisere seg til en eventuell lokal ordning.  Strømstøtte til fritidsboligher mener derimot Ap ligger utenfor kommunens ansvarsområde.  Kommunedirektøren i Hemsedal har imidlertid frarådt politikerene om å innføre en lokal ordning og mener de statlige ordningene er gode nok.  Selv om Hemsedal kommune har gode inntektere på kraft har de nok heller ikke de samme forutsetningene for å gi strømstøtte på samme måte som f.eks Ål, ettersom Hemsedal ikke eier kraftproduksjonen selv.  Politikerene var imidlertid ikke fornøyd med svaret og saken ble sendt tilbake til administrasjonen.  Status ukjent.

Muligheten for å yte ekstra strømstøtte diskuteres også i Hol (Geilo).  Formannskapet i Hol kommune vurderer å gi fastprisavtale på rundt 40 øre/kWh til alt næringsliv, alle innbyggere og hytteeiere i kommunen, skrev Hallingdølen i oktober (2022):  Kommunen vurderer fastprisavtale for alle: – Vårt mål er å vedta dette i desember (hallingdolen.no).  Spørsmålet skal nå utredes før det eventuelt blir vedtatt i kommunens endelige budsjett for 2023.  Status ukjent.

Artikkelen er også gjengitt på nettsiden Europower:  Det populære vinterferiestedet kan gi alle fastprisavtaler til 40 øre/kWh – også hytteeierne (europower-energi.no).  Bakgrunnen for forslaget fra Høyre er at kommunen tjener enorme summer på konsesjonskraften i år, anslagsvis 200 millioner kroner – noe som utgjør rundt 30 prosent av inntektene i et vanlig år.

Ål kommune har derimot allerede innført lokal strømstøtte.  Ål eier kraftverket selv, får svært høye inntekter på de høye strømprisene og har med det muligheter til å yte ekstra strømstøtte på toppen av de statlige ordningene.  Hallingdølen beskriver ordningen for 2023 slik:  - Når straumprisen bikkar 70 øre får, dekker staten 90 prosent av prisen for hushald.  For hushaldskundar i Ål kraftverk dekker Ål kommune siste 10 prosenten, slik at folk i praksis har ein makspris på 70 øre.  Næringslivskundar får dekka 80 prosent av kostnaden når straumprisen bikkar 60 øre.  Hyttefolk får ikkje straumstøtte.  Se artikkelen om dette i Hallingdølen:  Ål-politikarane har bestemt seg - slik blir straumstøtta etter nyttår (hallingdolen.no)

Mulighetene for strømstøtte til fritidsboligeiere i Hemsedal

Man ser nok desverre at Hemsedal kommune ikke har sælig gode forutsetninger til å gi lokal strømstøtte, selv om de har gode inntekter på kraftproduksjon.  Selv om det diskuteres er det heller ikke politisk vilje til å gi strømstøtte til fritidsboliger.  Kraftinntektene er også begrenset ettersom Hemsedal kommune ikke eier kraftproduksjonen selv.  Den siste utviklingen med reduksjon i rammetilskuddet til kommuner med inntekt fra konsesjonskraft (nevnt ovenfor) vil nok samtidig punktere diskusjonen om lokale strømstøtteordninger i Hemsedal.

Konsekvensen av det er at vi fritidsboligeiere desverre må finne oss i å betale dyr hyttestrøm også fremover, helt avhengig av hva staten gjør fremover med tanke på strømstøtte eller en annerledes regulering av kraftmarkedet.  Det siste hadde nok vært riktigst ettersom det virker meningsløst å betale i dyre dommer for en vare som kun koster 12 øre/kWh å produsere.  En annerledes regulering av kraftmarkedet må imidlertid fremforhandles med EU ettersom man ved signering av ACER avtalen sa fra seg den nasjonale myndigheten til å regulere prisene på kraft.

Den eneste muligheten for å få strømstøtte på en fritidsbolig virker å være å registrere hytten som sekundærbolig istedenfor fritidsbolig.  Det er mulig men krever godkjennelse av kommunen.  Se egen artikkel om dette:  Fra fritidsbolig til helårsbolig (hytte247.no)      Norsk Hytteforbund har også beskrevet muligheten i sitt medlemsblad som ligger ute på nettsiden til HemFri.  Se Hytte og Fritid nummer 3-2022 side 20 til 23:  HF_2022_3.pdf (hemfri.no)

Et annet forslag som har vært reist er å se på hva en husholdning bruker totalt sett i strøm (sammenlagt på bolig og fritidsbolig) og gi strømstøtte som reflekterer et fornuftig forbruk med et tak per husholdning, uavhengig om man er på hytten eller hjemme.  Men så langt har dette bare vært løst prat.

Politikerne i Hemsedal og administrasjonen i Hemsedal kommune bør uansett reflektere over dette og hva det nå koster å ha en hytte i Hemsedal.  Mange kvier seg til å bruke hytten på grunn av strømprisene samtidig som eiendomskatt, brøyteutgifter og renovasjonsutgifter øker.  Som resultat vil man nok se at ferierende legger mindre penger igjen i Hemsedal og at fritidsboligmarkedet stagnerer.  Det siste kan man se allerede.  Besluttningstagerne i Hemsedal burde eksempelhvis se på eiendomskatten og hvorvidt man kunne klart seg uten denne skatten så lenge inntektene fra kraft er så store som de er idag.  Det ville ha lettet trykket både på næring, fastboende og fritidsboligeiere.

Fakta om kraftkommunen Hemsedal

Bildet ovenfra er tatt fra nettsidene til NVE der de har publisert et atlas over kraftutbyggingen i Norge.  Trykk på bildet for større versjon.  Nedenfor har vi listet opp en oversikt over krafverkene i Hemsedal.

Fra Hemsil Nett sine nettsider kan man lese følgende om kraftproduksjon og distribusjon i Hemsedal:

Hemsil Nett As er ansvarleg for å overføre kraft til din heim, di hytte eller din verksemd i Hemsedal Kommune.  Pr. 2021 har vi ca. 4500 kundar, av desse er ca 60% fritidskundar, 22% hushaldningskundar og 18% næringskundar.  Hemsil Nett AS har ansvaret for overføringsnettet i Hemsedal.  Dette inkluderar 3 sekundærstasjonar, over 350 nettstasjonar og over 700 km leidningsnett.  Hemsil Nett AS får hovudmengda av sin kraft frå Hemsil1-anlegget til Hafslund E-Co Vannkraft AS.  Det er også ein del mindre uttak frå Hafslund E-Co Vannkraft AS sine andre anlegg på ymse stader i Hemsedal.  I tillegg er det utveksling til Griug AS (tidlegare Valdres Energi AS), Hallingdal Kraftnett AS og Sygnir AS (tidlegare Lærdal Energi AS) sine nett.  Hemsil Nett AS har 3 sekundærstasjonar; Holdemoen (66/22 kV – 30 MVA), Svøo (66/22 kV – 10 MVA) og Langeset (66/22 Kv – 15 og 7 MVA).  Me har eit tap i nettet vårt på rundt 5%, noko som er svært lågt.  Det er eit ENØK-tiltak som monnar.  Forsyningsområdet har hatt ei stor auke i talet på kundar og forbruk av straum.  Dette har sett store krav til m.a. energiverket som må bygge ut overføringskapasitet til å levere straum til alle kundane på den tida av året der forbruket normalt er høgast, dvs. vinter-månadane.

Se også årsmelding fra Hemsedal Energi Holding:  Hemsedal-Energi-Arsmelding-2021-A4-5-22-WEB-OPPSLAG.pdf

Kraftverkene i Hemsedal

Hemsil-1:  Ligger inne i fjellet midtveis opp i Hemsedal på Langeset, rett ved Hydnefossen ved Ulsåk.  Årsproduksjon er 309 GWh.  Hemsil-1 utnytter fallet mellom Flævatn og elven Hemsila (540 meters fall i tunnel) og ble bygget i 1960.  Flævatn er det største reguleringsmagasinet i Hemsedal.  I tillegg til vannet fra Flævatn er det også to bekkeinntak, Fagerdøla og Dyrja.  Hemsil Nett som leverer strømmen i Hemsedal, får hovedmengen av sin kraft fra Hemsil-1.

Brekkefoss:  Ligger i Grøndalen ved elva Grøndøla mellom Fausko og Solheisen.  Årsproduksjon er 9 GWh.  Brekkefoss kraftverk er et lite kraftverk som i sin tid ble bygd for å gi kraft til Hemsil-utbyggingen.  Kraften produseres ved å utnytte fallet i Brekkefossen i elven Grøndølas nedre del (38 meters fall) og ble bygget i 1957.  Kraftverket ble fullstendig rehabilitert i 2017 med nytt aggregat og kontrollanlegg.

Gjuva:  Ligger i Grøndalen litt lengere inn enn Solheisen.  Årsproduksjon er 37 GWh.   Gjuva kraftverk utnytter fallet fra Vavatn til elven Grøndøla (410 meters fall) og ble bygget i 1957.  Vavatn er et rent senkningsmagasin, dvs. uten demning.

Hulbak:  Er et lite vannkraftverk som ligger på Hulbak mellom Trøym og Grøndalen.  Årsproduksjon er 0,2 GWh.  Hulbak kraftverk er et elvekraftverk som utnytter et fall på ca 100. meter i Hulebakbekken.  Installert effekt er 48 kW fra en peltonturbin.  Kraftverket eies av lokal grunneier og ble bygget i 2001.

Hemsil-2:  Ligger i helt syd i Gol sentrum ved RV7.  Årsproduksjon er 584 GWh.  Hemsil 2 utnytter fallet i Hemsilas nedre del fra Eikrebekkdammen til Gol (370 meters fall i tunnel) og ble bygget i 1960.  Hovedmengden av kraften produsert i Hemsil-2 brukes i Gol, Hallingdal forøvrig og overskuddskraft eksporteres gjennom høyspentkabler til sentrale strøk på østlandet.